Hønefoss kirke blir brent ned til grunn!

Lin og jeg sitter fredelig og leser på historieleksa. Plutselig reiser hun seg forskrekket opp og peker på noe i retning bak meg (vi satt på hver vår side av bordet, og jeg sitter med ryggen til vinduene). Jeg snur meg, og legger merke til at noe er i fyr flamme i Hønefoss sentrum! Jeg slo raskt på dataen og gikk inn på sol.no for å sjekke siste oppdateringer. Det var da jeg fikk vite at det var Hønefoss kirke.

Utsikt fra hybelvinduet; den store flammen er Hønefoss kirke!

Dette er nå for omtrent en time siden, og kirken er nok snart brent ned til grunnen. Jeg kan fortsatt se at det brenner i der, men i mindre grad, selvfølgelig.

Hva syns du om dette? Vet du om noe mer ang. denne hendelsen enn det jeg gjør?

Hvil i fred, Hønefoss Kirke.
~ Bel

Besøk!

I dag skulle vi få besøk av Anne-Mette på hybelen! Hun har ingen av oss sett på relativt lenge, så det skulle bli godt å se henne igjen :)

Etter gårsdagens hendelse med middagen, fristet det lite å lage middag i dag også. Men jeg måtte bare bite det i meg og sette i gang. Jeg kunne ikke sette opp en front mot å lage middag, og det er da viktig at jeg kom i gang med å lage middag igjen tidlig, så den fronten ikke kom opp. Bel og jeg var enige om at hun skulle gjøre innkjøp og møte Anne-Mette siden jeg har vondt i beinet, og får vondt av å gå lenge (grunnet beinhinnebetennelsen..).

I dag stod kyllingsalat på menyen - noe jeg ikke har spist på lenge! Jeg begynte med å steke kyllingfileten (passet på å ha på vifta denne dagen) og skjære den i biter. Etter hvert kom Anne-Mette og Bel inn, og jeg begynte på grønnsakene. De hjalp etter hvert til, så middagen stod snart klar på bordet. Det smakte virkelig, og vi tok alle to-tre porsjoner hver ;) Har fremdeles litt igjen som vi tar i morgen :)

Nå er det rolig på hybelen igjen. AM måtte dra for å rekke en buss for å dra på trening, så det var ikke veldig lange visitten. Hun får ha den igjen til senere ;)

Nei, nå får jeg hive meg over matten! Jobber med vektorer for tiden. Interessant..

Vi skrives.
- Linnie

Hybellivets største mareritt! - hittil...

I går skjedde det som jeg alltid har fryktet for at skal hende. Brannalarmen begynte å ule, og på hybelvisningen tidlig i desember, fortalte utleieren vår at alarmen har direkte kontakt med brannstasjonen noen få hundre meter unna!

Jeg skulle akkurat til å sette på en klesvask da jeg plutselig hørte en skarp lyd. Det tok meg ikke lang tid før jeg skjønte det var brannalarmen, men det tok meg lengre tid før jeg reagerte. Jeg løp opp trappen for å se hva som hadde utløst den vanvittige lyden. På kjøkkenet så jeg Lin med et ansikt grepet av full forvirring. Hun drev med middagen, men det ble nok mer røykfullt enn antatt. Tror ikke hun kan ha vært klar over det selv... Alarmen fortsatte å ule (har aldri hørt en så fæl uling!) og det skar i ørene.

Mitt første instinkt var å ta tak i en pute og bruke den som en slags vifte mot brannalarmen. Hjemme pleier det å funke, og brannalarmen slukner. Men så klart; denne gangen funket det ikke. Lin ropte at jeg var nødt til å ringe Yebio. Jeg lette febrilsk etter mobilen min, og ringte til hybelutleieren. Han fortalte at jeg måtte vri av brannalarmen - da ville den slutte å lage lyd. Jeg skyndte meg tilbake og prøvde, men jeg fikk det ikke til! Alarmen skrek og skrek, og jeg merket at jeg snart ikke orket mer. Vi så på hverandre med et hjelpeløst uttrykk i øynene. Hva nå? Ørene våre var helt omtåket av all rabalderet, og hodet verket.

Plutselig, med ett stoppet den opp, og ikke lenge etter, banket det kraftig på døren. Jeg løp ned og åpnet opp. Det var ei dame som kom til syne. Hun spurte hva som hadde skjedd, og jeg fortalte henne hele greia. Hun virket veldig rolig, og tok alt sammen med et smil. Det var ikke noe problem!

Endelig var alt oppstyret over, og vi kunne puste lettet ut. Til tross for alt dette levenet, kom det jo noe godt ut av det!
* Vi har lært at vi må sette opp et vindu og en vifte når vi skal lage middag som lager mye røyk...
* Maten var knallgod (wok)!

Senere på kvelden, kom Anny, ei klassevenninne, på besøk. Vi hadde det utrolig koselig, og spilte kort (med kortstokk fra Kondomeriet!) og koste oss med salte kjeks og ost. Virkelig en fin avslutning på en dag med en hektisk begynnelse!

Take care!
~ Bel

Trening med Modum?

Modumjentene har nå treninger mandager klokka 19 og onsdager klokka 20 i Vikersundhallen. Det er ganske kinkig for meg siden jeg nå bor i Hønefoss å komme meg til og fra Vikersund for å trene med dem. Men jeg fikk det til i dag.

Hadde ski på skolen i dag (i -20 grader!) og hadde dermed også en diger bag pluss tung sekk å bære på, så jeg tenkte jeg skulle ta en tur innom hybelen for å sette fra meg tingene før skulle ta Drammen-bussen til Vikersund. Håkon (klassekamerat) viste meg en buss som gikk forbi der jeg skal av (etter de foregående dagenes hendelser, tar jeg ingen sjanser lenger!). Den dro 15.20, og da jeg var framme, sjekket jeg busstider herfra til Hønefoss som passet med Drammenbussen-tiden. Den eneste som passet gikk 15.47, så jeg hadde et drøyt kvarter på å pakke ferdig, og diverse andre ting før jeg måtte av gårde igjen. Jeg hadde i utgangspunktet forberedt meg på å gå til Hønefoss, men da visste jeg lite om hvor kaldt det ville bli denne dagen. Tanken på å gå i -20 grader fristet ufattelig lite, så jeg var ute i noen minutter før bussen kom. - Den kom nokså presis kl. 15.47 på mobilklokka.

Jeg hadde altså planlagt å ta 16.20 fra Hønefoss til Vikersund, men mens jeg satt på bussen til Hønefoss, kom jeg på at det faktisk går en buss til Drammen klokka 15.50. Kanskje jeg ville rekke den? Da hadde jeg også rukket bussen fra Vikersund og hjem, og det hadde vært så praktisk! Jeg stirret på klokka der den ble 48... og 49... Bussen stoppet i det første lyskrysset, og måtte også stoppe i et kryss like ved stasjonen. Nå var klokka 15.50. Jeg vurderte i mitt stille sinn å gå av bussen, men jeg bet det i meg og ventet. Da bussen etter få sekunder etter stoppet på stasjonen, var jeg først ut av bussen - og akkurat til å se den andre bussen svinge ut..!! Søder, så irriterende det var at jeg ikke hadde gått av bussen i krysset og løpt ned... Jeg ringte mamma, og ba henne hente meg i Vikersund 16.55.

Jeg satt meg en smule skuffet på Mix for å vente på 16.20 bussen. Vel, det var jo den jeg hadde planlagt å ta i utgangspunktet, så jeg tvang meg til å tenke at om jeg hadde rukket den andre, hadde det bare vært et pluss. Marte (god venninne fra ungdomsskolen) kom og satt ved siden av meg etter hvert, og det viste seg at hun skulle ta samme buss.

Var hjemme i noen timer (spiste deilig kyllingsalat!) før jeg dro av gårde til treninga i Vikersund. Etter treninga kjørte mamma og pappa meg til Hønefoss og jeg dusja på hybelen - her hvor jeg er nå.

Spørsmålet er om 90 minutters trening er verdt turen fram og tilbake til Vikersund fra hybelen hver mandag og onsdag i ukene fremover? Mamma og pappa kjører meg nok ikke tilbake til hybelen så mange flere ganger, så jeg må eventuelt finne en buss som passer, og da også helst en buss som går fra Hønefoss til hybelen nå når det er så kaldt. Dét kan bli kinkig. Alternativet er å sove hjemme, men da må jeg opp før klokka 6 igjen, og det var jo nettopp dét jeg ville unngå når jeg flytta inn på hybel.

Nå legger jeg meg!
Peace out :)

- Lin

Et nytt busseventyr!

Så klarte jeg det - igjen. Men denne gangen fantes det ikke noe gøy i det hele tatt.

Jeg hadde akkurat hatt en veldig hard treningsøkt på Elixia, og bærte en fantastisk tung bag, ski og sekk som inneholdt en data og flere bøker. Jeg ville derfor bare finne meg en buss og legge fra meg alle mine byrder. Utrolig nok - litt for utrolig - fant jeg en buss det sto "Morgenbøen - sykehuset" på. Busser som går til sykehuset, går i retning hybelen! Jeg ble lettet, og satte meg inn på bussen.

Men det tok ikke lang tid før det skjedde. I første kryss vendte bussen til venstre, i stedet for høyre! Å nei, ikke nå igjen, var min første tanke. Jeg gikk bort til bussjåføren og spurte om denne bussen gikk til sykehuset. Han beklaget og sa noe mer som jeg ikke helt klarte å oppfatte. 10 minutter, klarte jeg å få med meg, og min endelige konklusjon ble at bussen skulle til et annet sted først, for så å dra tilbake mot sykehuset. Dette var da en 10 minutters omvei.

Etter om lag en halvtime var vi tilbake til utgangspunktet; ved Hønefoss sentrum stopp. Da fortalte bussjåføren at bussen ikke gikk til sykehuset likevel, og at jeg måtte vente på en annen buss. Jeg fikk vite at det nettopp hadde gått en buss til sykehuset, så jeg måtte vente et kvarter på neste. Jeg takket, og gikk ut av bussen drassende med all bagasjen. Jeg var så oppgitt og så sint på meg selv at jeg kunne ha grått!

Bussen kom, og før jeg gikk inn, dobbeltforsikret jeg meg om at denne bussen dro dit jeg ønsket - jeg orket ikke flere omveier nå! Men det gjorde den, selvfølgelig. Endelig endte jeg på bussholdeplassen noen hundre meter fra hybelen, og jeg kom meg 50 minutter senere hjem enn planlagt.

Nå er jeg møkklei busseventyrene, og jeg håper jeg ikke får flere av dem! Det sies at man lærer av sine feil, og det er jeg overlykkelig takknemlig for at stemmer i denne situasjonen!

~ Bel

Et litt mislykket "busseksperiment"

Det har seg slik at verken Analin eller jeg ikke vet helt enda hvilke busser som går til hybelen, og hvorfra dem går. Analin og jeg prøver derfor å "eksperimentere" litt for å finne ut nye busser som kan gå til hybelen!

"Buss-eksperimentet":
Lin og jeg ventet på at bussen skulle komme; vi var noen minutter for tidlige ute - i kulden. Plutselig kommer en annen buss og parkerte i området. Det sto Eikli på den, som er et sted vi må kjøre forbi for å komme til hybelen. Jeg nevnte dette for Analin, og det ble til at vi gikk bort til denne bussen. Der sparer vi de minuttene, tenkte jeg............ Jeg spurte bussjåføren om denne bussen dro forbi Dalsbråten, men han svarte uklart. Verken ja eller nei. Jeg mener; var ikke dette et enkelt spørsmål?

Men vi gikk inn for det. Bussen dro ikke tidligere enn den andre bussen, så vi vant ingenting. I tillegg kjørte den en omvei forbi Kuben og tok t.o.m av den trygge veien før Eikli-stoppeplassen! Hvor i all verden ender vi hen nå?? Svaret var ved Eikli-senteret. Vi pustet lettet ut, og gikk av bussen. Da kunne vi jo ta innkjøpene først. Og det var lettere sagt enn gjort. Med alle bagger og sekker i tillegg til alle varene etter innkjøp, stønnet og strevde vi oss hjem til hybelen. Lin måtte jo så klart finne syndebukken - meg, så klart ( bare for moro, altså! :) ), og sa: "Ja, la oss ta med mattebøkene hjem i dag, for vi skal jo bare rett hjem!" Haha, jeg ler ENDA!! Det ga oss i alle fall litt latter på veien.

Da vi var på våre siste ca 200 meterne - ikke dét engang - ble vi enige om å ikke si ett negativt ord før vi var fremme ved hybelen. Det var ganske ille, hehe... Og som sagt, så gjort. Vi begynte til og med å dikte!

Oppsummering:
Pga denne nye bussen - kjørte vi en lang omvei, startet ikke tidligere enn den "egentlige" bussen, og vi fikk ikke gått hjem, lagt fra oss tingene først, som planlagt. Det eneste gode som kom fra dette, var at nå vet vi at den bussen skal vi aldri ta mer!

Nytt år med og nye muligheter!

Godt nytt år, alle sammen!

Nå er vi vel tilbake på hybelen. Etter å ha ryddet vekk mange bagger med klær, julegaver og diverse ting, ble klokken omtrent 22.00. Til jul fikk vi mye spennende hybel-stuff! Vi har fått tallerkener, kopper, matduker (vet ikke helt hva det kalles...), oppvaskhåndklær, såpe, body butter, lys, tepper, bilder, en-gangs-kameraer og et fransk-lærende spill - nå skal vi bli racere i fransk! Hehe...

Ta en titt på noen bilder av fjorårets flotte gaver!

Ett av mange oppvaskhåndlær

Flott lys med stake

Såpe, body butter, bilder og lys

Det franske spillet

Det ble ikke det lange innlegget, men jeg er så trøtt at jeg bare vil legge meg nå. Vi snakkes senere, vi lar oss høre snart fra oss...!

God natt, og jeg ønsker deg en fin "Årets første skoledag" i morgen!
~ Bel